Hva kan vi forvente, og hva vil vi ha?
Sist oppdatert: 07.01.2020
Selv om det helt sikkert blir mye feil er det litt gøy å prøve seg på litt spåkunst. Om 10 år tar vi fram artikkelen: da vet vi hva slags teknologi som dominerte på 2020-tallet. Teknologi er jo så mye (miljø, romfart, super-datamaskiner, helse, finans, utdanning …), men her begrenses temaet til det som har mest med mobil og personlig teknologi og gjøre (inkludert tjenester).
I tillegg til mine opprinnelige spådommer er innspill hentet fra:
Taleassistenter: Det tar tid å endre vaner. For mange er det rart å snakke til teknologi, men smått om senn bruker vi mer Siri og Google Assistant. Alexa kommer nok også på norsk, det sørger nok pengemaskinen Amazon for. I tillegg jobbes det med assistent blant annet hos Sonos. Vi har bare sett begynnelsen, og når assistentene blir enda smartere tror jeg at det tar skikkelig av.
AI (kunstig intelligens). Vi har hørt om AI opp og ned i mente i de siste åra. Egentlig veldig mye lengre, faktisk. AI var et ganske fokusert tema da jeg studerte på begynnelsen av 90-tallet også. Som sagt, ting tar tid! Mange har nok ikke merket så mye AI, men det kommer vi til å gjøre på 2020-tallet. Big data, store datamengder og verktøy til å behandle dataene vil gjøre at vi kan få helt nye muligheter. Vi har alt sett noen: selvlærte sjakk-computere, diagnostisering av brystkreft som har bedre treffprosent enn eksperter, … Mye kalles AI uten å være det kun fordi det er så hypa opp, men det skjer en rask utvikling på dette området!
AR (augmented reality): en blanding av virkelighet og informasjon/fiksjon. Så mye innsats som er lagt ned på dette må det vel etter hvert føre til mer enn det vi har sett så langt. Spesielt i spill, men også til andre bruksområder.
IOT (tingenes internett): Med utbyggingen av 5G vil det bli mange, mange flere sensorer og andre dingser som kobles til internett. Dingsene kan snakke sammen og det vil gi en haug med muligheter! Mange positive, men også trusler for eksempel mot personvern. 5G blir også en forbedring for oss i form av raskere nedlasting og oppkobling på nett: det gleder jeg meg til. For hjemme utstyr har det endelig dukket opp et initiativ fra stor-aktørene for å etablere en felles standard Connected Home Over IP: det kan bety ganske mye for hjemme-teknologien.
Selvkjørende biler, droner og roboter: Selvkjørende biler og andre kjøretøy kommer, og slike kjøretøy finnes jo alt i liten skala. Mange tror at dette kommer for fullt på 2020-tallet. Andre håper veldig, for eksempel synshemmede som vil få mer frihet. Det blir ikke nødvendigvis sånn at vi har hver vår autonome bil. Bruk ved behov er kanskje mer aktuelt (spesielt i byene).
Bruk av droner kommer mer enn tidligere, både på grunn av funksjonalitet, sikkerhet og pris. Flere har alt startet med prøveprosjekter der droner brukes til vareleveranser, så bor du litt avsides til skal du i alle fall ikke se bort fra at noe blir levert med drone i løpet av tiåret.
Robotstøvsugere, gressklippere, gulvvaskere, …: Ja, vi har alt begynt å bruke roboter også til hjemmebruk. At det vil bli mer robot-bruk i industri, handel og så videre på 2020-tallet er nærmest garantert. Men, om vi får virkelig nyttige og helt nye bruksområder også til hjemmebruk blir det spennende å følge med på!
Navigering: Jeg og flere andre håper på store forbedringer til navigering, spesielt med fokus på fotgjengere. Utbygging av GPS-alternativer, for eksempel det Europeiske Galileo-systemet bør kunne brukes for å gi oss bedre nøyaktighet. Googles, Facebooks og andre firmaers datainnsamling utenfor veinettet er også viktig for å forbedre løsningene for fotgjengere. Kombinert med AI og AR bør vi ha lov til å håpe på store framskritt, og det gjelder også innendørs navigasjon. Foreløpig er navigering innendørs ganske prematurt med en hel del eksperimenter og konkurrerende teknologi, men forhåpentligvis utkrystalliseres det en løsning uten at det tar hele tiåret.
Mobilene blir bedre: spørsmålet er imidlertid på hvilken måte! Bedre skjermer, prosessorer, kameraer, … – helt sikkert alt det der. Men kommer mobilene i det hele tatt til å overleve tiåret? Mange har spådd mobilens død, men selv tror jeg vi har mobiler om 10 år. Selv om mye kan gjøres med assistenter og for eksempel smartklokker brukes mobilene til sosiale medier, se på video og mye annet der det faktisk er fint med en litt stor skjerm. Selv kunne jeg jo godt klart meg uten skjerm, siden jeg er blind, så kanskje jeg klarer meg med en klokke i 2030?
Hjelpeteknologi: Mange er nok veldig imponerte av at blinde kan bruke mobil eller PC ved hjelp av en skjermleser eller at teknologi kan styres med kun bruk av øynene. Sannheten er imidlertid at mange funksjonshemmede har en ekstremt mye mer krevende hverdag i forhold til blant annet teknologi. Hjelpeteknologien er primitiv, treg og med ekstremt liten grad av innovasjon. Dette skyldes kommersielle forhold, og selv om noen få kan tjene OK på utvikling av for eksempel øyestyring har ingen muskler til virkelig å skape fantastiske alternativer for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det håper jeg og andre skal kunne endre seg, og både AI, taleassistenter og lovverk som sikrer minimumsrettigheter i forhold til teknologi kan være med på å realisere dette. Selv håper jeg for eksempel at det er mindre styr for meg å jobbe med denne bloggen om 10 år: tro meg, det er mye plunder når du bruker skjermleser!
Se gjerne hva Bill Gates sa om teknologi i 2030 (intervju fra 2016). Det handler om de store spørsmålene og hvordan teknologi kan være pådriver innen utdanning, helse, finans, jordbruk:
Relaterte saker
Google docs for skjermleser
Google Dokumenter er en nettbasert tekstbehandler. Den er gratis for privatpersoner, dokumentene blir lagret i skyen og flere kan samarbeide på samme dokument. Vi har testet og laget en kort bruksanvisning som forteller hvordan du kommer i gang.
Les artikkelenForza Motorsport er synstolket og tilrettelagt
Den nyeste utgaven av bilspillet Forza Motorsport kommer med synstolking, og har omfattende tilgjengelighetsinnstillinger for personer med ulike funksjonsnedsettelser.
Les artikkelenPrøv live synstolking på Stiftelsen Dams forskningsseminar
Nesten ingen arrangementer i Norge synstolkes. Dette ønsker MediaLT å gjøre noe med. Du inviteres derfor til å komme på Stiftelsen Dams forskningsseminar den 26. oktober, og til å si din mening om synstolkingen av arrangementet.
Les artikkelenSynstolking av danseforestillingen A True Story
Tjenesten SmartTolk tilbyr synstolking av live-arrangementer, og lørdag 9. september klokka 18.00 synstolkes danseforestillingen A True Story på Dansens Hus i Oslo. Her får du både lenken som trengs og en liten guide.
Les artikkelenSommerstengt 15.07.23-06.08.23
Brukerstøtten Smartja vil være sommerstengt f.o.m 15. juli og t.o.m 6. august. Vi åpner igjen mandag 7. august. Du kan ringe 45 1234 55 eller sende e-post til smartja@smartja.no. Tjenesten er oppe alle hverdager fra kl. 09:00 til 15:00.
Les artikkelen