Hvilke apper må være universelt utformet?

Nyttig lesning for alle som er interesserte i utvikling av apper.

Hentet fra Difi

I en rapport utviklet av Vista Analyse finner du mange spennende fakta, enten du er interessert i universell utforming (uu) eller ikke. Men, du bør være interessert i uu, for utvikler du apper er du vel ute etter at så mange som mulig skal bruke det du lager. I denne lille gjennomgangen har jeg kun valgt ut noen fakta jeg synes er spennende, og jeg beskriver hverken metode eller detaljerte fun i rapporten.

I Kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming av ikt antas det at ca. 3500 mobilapplikasjoner er omfattet av forskriften om universell utforming i dag, og at tallet vil stige til 6100 om to år når det tas bort en aldersbegrensning i forskriften. Formålet med utarbeidelsen av rapporten var å få oversikt over populasjonen av mobilapplikasjoner som er aktuelle for kontroll, og bygge kunnskap om disse mobilapplikasjonene.

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (ikt)-løsninger trådte i kraft i 2013. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har ansvar for å følge opp forskriften. Én av ikt-løsningene som omfattes, er mobilapplikasjoner. Mobilapplikasjoner er definert som dataprogram som kan installeres på smarttelefon, nettbrett eller andre mobile enheter. Det er krav til universell utforming dersom applikasjonen må laste ned oppdatert informasjon over internett for å fungere.

Visste du at vi har lastet ned så mye forskjellig fra App Store og Google Play:

• 2912 unike mobilapplikasjoner eid av virksomheter med hovedkontor i Norge.
• 119617 unike mobilapplikasjoner.

Det er ikke så overraskende at spill utgjør kategorien med flest ulike app-nedlastinger. Ellers dominerer sosiale medier og underholdning de appene som er lastet ned flest ganger. App-markedet preges av at noen få apper er veldig populære. For eksempel var det 0,1 prosent av appene på norsk App Store som hadde over en million tilbakemeldinger og 73 prosent som hadde under tusen tilbakemeldinger i form av brukerevalueringer.

Markedet for utvikling av mobilapplikasjoner i Norge består i hovedsak av 10-15 selskaper som utvikler mobilapplikasjoner i samarbeid med kunder. Eksempler på disse er Shortcut, Bouvet, Accenture, Sopra Steria, Knowit, Beck, Computas, Capgemini, Making Waves, Eggs, Agens, Apps med flere.

Som mange nok har lagt merke til har utviklingen av apper endret seg fra begynnelsen av 2010-tallet. Tidligere var det vanlig å definere appen fullt ut (skal vi kalle det Fossefall-metoden), mens det i dag er vanligere med en iterativ prosess og hyppige oppdateringer.

Produsentene har hørt om kravene til universell utforming. Om kravene etterleves varierer. Produsentene sier at retningslinjene fra Google og Apple for spredning gjennom butikkene bidrar til bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette er vel bare delvis riktig, men både Google og Apple har veiledninger i hvordan apper kan gjøres tilgjengelige. Utviklerne sier at de har behov for mer konkret informasjon om hvordan de skal sørge for universell utforming og at det ikke finnes spesielle retningslinjer for mobil (kun wcag, som er laget for web).

Vista Analyse hadde som mål og estimere antall apper som skal følge forskriften om universell utforming. Så langt jeg kan bedømme har de gjort en veldig god jobb, og takk for massevis av spennende faktaopplysninger om mobil-apper.

Relaterte saker