En kort og ikke-teknisk forklaring.
For at maskiner skal kunne kommunisere med hverandre over internett må både den som sender og den som mottar ha en unik adresse. Adressen kalles IP-adresse (Internet Protokoll).
Internett Protokoll versjon 4 (IPv4) brukes fortsatt mest. Protokollen ble tatt i bruk i SATNET in 1982 og i ARPANET i januar 1983. IP-adressene består av 32 bits. Det betyr at det finnes 4294967296 unike adresser (noen av disse er reserverte til spesifikke formål). Disse rundt 4,2 milliarder adressene er alt for lite. Vi skal koble oss på nett, og det skal alskens dingser og sensorer. Det har derfor lenge vært behov for langt flere IP-adresser.
Internet Protokoll versjon 6 (IPv6) kom i 1994. I iPv6 har hver adresse 128 bits. Det betyr 340282366920938463463374607431768211456 unike adresser, og det holder!
IPv6 må implementeres av både maskiner og internettleverandører.
Test her om du er klar for IPv6
Relaterte saker
Russland kan få eget internett
Bærekraftig og trygt.
Les artikkelenHvordan fungerer WiFi på fly?
… og kan vi snart håpe på litt bedre hastighet?
Les artikkelenFlere land skrur av internett
Asiatiske og afrikanske regjeringer stenger i økende grad internett helt av i perioder.
Les artikkelenInternett-pioner har gått bort
Larry Roberts døde av hjerteinfarkt, 26. desember 81 år gammel.
Les artikkelenTilbakeblikk: historien om internett
En spennende gjennomgang fra start til nå.
Les artikkelen