En kort og ikke-teknisk forklaring.
For at maskiner skal kunne kommunisere med hverandre over internett må både den som sender og den som mottar ha en unik adresse. Adressen kalles IP-adresse (Internet Protokoll).
Internett Protokoll versjon 4 (IPv4) brukes fortsatt mest. Protokollen ble tatt i bruk i SATNET in 1982 og i ARPANET i januar 1983. IP-adressene består av 32 bits. Det betyr at det finnes 4294967296 unike adresser (noen av disse er reserverte til spesifikke formål). Disse rundt 4,2 milliarder adressene er alt for lite. Vi skal koble oss på nett, og det skal alskens dingser og sensorer. Det har derfor lenge vært behov for langt flere IP-adresser.
Internet Protokoll versjon 6 (IPv6) kom i 1994. I iPv6 har hver adresse 128 bits. Det betyr 340282366920938463463374607431768211456 unike adresser, og det holder!
IPv6 må implementeres av både maskiner og internettleverandører.
Test her om du er klar for IPv6
Relaterte saker
Super-kabel mellom USA og Europa
Googles nye undersjøiske kabel, Dunant, er klar.
Les artikkelenSlutt på Googles ballong-internett
Project Loon avsluttes.
Les artikkelenBrave har nå støtte for IPFS
Protokollen som skal gjøre nettet sikrere og raskere.
Les artikkelenOneweb skal også tilby satellittbasert internett
Først til den arktiske regionen.
Les artikkelenYngvar Lundh er død
Norsk internett-pioner.
Les artikkelen