Bør sterkt synshemmede få gratis telefon av staten?

Er det et helt ufattelig håpløst spørsmål? Nei, det synes jeg faktisk ikke!

Aller først: i denne artikkelen skriver jeg om mennesker som ikke kan bruke skjermen, inkludert de som må slite så mye for å se at det er mer hensiktsmessig å bruke tale eller zoom. Videre er det viktig for meg å si at jeg absolutt ikke er talsmann for at funksjonshemmede skal få alt mulig. Nesten alle mennesker har litt spesielle behov, enten det er å bruke ringer for å holde sokkene i par (synshemmede) eller kroppen har en form som gjør at det er vrient å få tøy på tilbud. Hvis behovene er så spesielle at utgiftene blir veldig store er det selvsagt annerledes, men småtteri kan både jeg som blind og andre klare greit.

Selvbetjeningssamfunnet og kravet om digital samhandling

Alle har en mobil i dag. Hvis ikke er de avhengig av hjelp fra andre. OK, det finnes sikkert noen som klarer seg uten mobil eller assistanse fra noen som har, men det er ikke mange.
Vi bruker mobilen for å utføre banktjenester, kommunisere med skole eller barnehage, sende ulike søknader og tilbakemeldinger, … Jeg gidder ikke ramse opp mer: alle skjønner hva jeg mener. Dette gjelder også for sterkt synshemmede. Faktisk har mobilen (og annen teknologi) gitt meg og andre blinde veldig mye mer selvstendighet. De av oss som behersker teknologien får til det aller meste selv. Her kan jeg riktignok ikke la være og si at veldig mange ting burde ha vært mer universelt utformet. Jeg kan vel også legge til i samme slengen at mange, mange flere kunne ha vært mer selvstendige og spart staten for massevis av utgifter dersom det var litt enklere for mennesker med nedsatt funksjonsevne å få kvalifisert opplæring. Teknologien gir oss mange muligheter, men spesielt for synshemmede krever det ekstremt mye mer kunnskap for å gjøre ting på en effektiv og «ustressende» måte.
Teknologi er altså nødvendig, kanskje spesielt for synshemmede, for å være selvstendig i Norge i 2019. Har hjelpeapparatet skjønt det? NAV, voksenopplæringen, ergoterapitjenesten, Statped, … Kanskje, og en ting er sikkert: selvsagt har mange enkeltpersoner mye kompetanse om hva som burde ha vært gjort. Det er ikke tema i denne artikkelen, men bare vent: plutselig skriver jeg noe om et helt system som ikke har fulgt med i den teknologiske utviklingen som er hverdagen til den funksjonshemmede mannen og kvinnen i gata. Bare ett eksempel: det er mye enklere å få personlig assistanse enn å få hjelp til å bli selvstendig (min påstand, selvsagt).

Det koster å «værra kar»

For oss som bruker skjermleser er det færre mobiler som fungerer bra. Ingenting fungerer i nærheten av optimalt. Derfor er min holdning at sterkt synshemmede bør slippe å bruke det som fungerer mindre bra med skjermleser. Med andre ord bør alle få mulighet til å velge det som fungerer best. Hva er det?
Ett stikkord er flaggskiptelefoner. Ja, for å unngå dårlig responstid på skjermleseren, god bluetooth tilkobling, slippe hakkete tale og så videre er det flaggskiptelefoner som fungerer best. For Android er det fortsatt nesten umulig å vite om en telefon fungerer bra eller dårlig med skjermleser. Galaxy S10 fungerer kanskje OK, men hva med Xiaomi eller Huawei-telefoner? Få vet, om noen, og da blir det skummelt å velge noe annet enn det andre sier at fungerer med skjermleser eller zoom.
Apper er et annet viktig poeng, og for synshemmede er det flere apper som fungerer på iPhone enn Android. Det er også flere apper som er laget for å kompensere for en synshemming. Jeg vet: det er absolutt ting som fungerer best på Android også. Alt i alt er jeg imidlertid ikke i tvil: for synshemmede som bruker skjermleser er iPhone det beste valget (hvis det da ikke er ting på arbeidsplassen eller liknende som gjør at det er Android som gjelder). Noen mener helt sikkert også at Apple får for stor makt, dvs. at de ikke ønsker å være med i økosystemet. Det må de ha lov til, selvsagt, og jeg skjønner holdningen. For meg er det imidlertid enkelt: jeg velger minste motstands vei og bruker den teknologien som er enklest og best.
Problemet er at iPhone er dyr. Og prisen var grunnen til at jeg valgte å skrive denne artikkelen. Jeg fikk en telefon fra en blind dame som måtte kjøpe ny telefon, men som ikke har 15000 til en iPhone. Hva skulle jeg si? Jeg har prøvd billigere Android telefoner, og de har fungert – til en viss grad. Men fingerbevegelsene er langt mindre fleksible, app-utvalget er mindre, og de telefonene jeg hadde prøvd er ikke i butikken lengre. Burde ikke hun få en iPhone av staten, eventuelt med en egenandel tilsvarende en vanlig budsjett-telefon?

Blinde betaler sykt mye for ting vi ikke trenger

Hva gjør flaggskiptelefonene så dyre, enten det er iPhone eller Android? Mange ting, selvsagt. Et kostbart kameraoppsett er en ting. Hvor mange blinde har behov for det? Joda, også vi har glede av kameraet, men ikke alle finessene som finnes på de dyre telefonene. Skjermer med veldig høy opplæsning. Nei, det trenger vi ikke. Skjermer som går helt ut i kanten. Egentlig en liten ulempe for oss som ikke ser og får mindre kontroll med hvor det er greit å peke. AR-funksjonalitet? Kan kanskje bli kult for oss også, men so far – ikke nødvendig. Jeg kunne ha fortsatt, men poenget er at vi betaler for veldig, veldig mye vi ikke bruker. Men, betale må vi for å få en telefon der skjermleseren og appene virker best mulig.
De som ikke er veldig opptatt av den hotteste teknologien får en bra telefon til tre, fire tusenlapper. Ja, faktisk kan du få enda rimeligere telefoner som fungerer helt OK til nettleser, bank, Facebook etc. Det synes jeg staten bør koste på seg å gi sterkt synshemmede også. Altså en telefon som fungerer bra til for eksempel tre tusen. Jeg har alt sagt at ingenting fungerer optimalt med hjelpeteknologi, og da tenker altså jeg at mennesker i et så rikt land bør få bruke det som gir flest muligheter og er mest mulig brukervennlig uten at dette skal koste ekstremt mye mer på grunn av at de har en funksjonsnedsettelse.

Andre kjøper seg jo iPhone?

Ja! Men, for det første har mennesker uten nedsatt funksjonsevne muligheten til å velge. Salget av telefoner viser at veldig, veldig mange velger å kjøpe noe annet enn iOS-baserte telefoner. For det andre er det rett og slett sånn at veldig mange funksjonshemmede har dårlig økonomi. Dama som ringte meg er et eksempel. Skal hun da plundre enda mer med teknologien hun ikke er interessert i enn det som er strengt talt nødvendig. Jeg kan ikke si det nok ganger: det å bruke skjermleser er kjempevanskelig sammenliknet med å se skjermen og bare peke på det du vil velge. Jeg tror hverken hjelpeapparatet eller andre skjønner akkurat det! Det er lett å bli imponert av noen som skjønner tale som fosser i vei i et uforståelig tempo, og antakelig blir folk imponerte bare en blind kan bruke en telefon. Ufattelig mange ganger har jeg fått høre: «så fantastisk at det finnes hjelpemidler som gjør at du kan bruke mobilen». Er det fantastisk? Nei, tvert imot er det mye, mye enklere enn de avanserte skjermene andre har glede av.
Jeg er heldig og får telefon på jobben. Men, også jeg kan oppleve å bli syk, at firmaet går konkurs eller at jobben ikke har økonomi til å kjøpe ny iPhone til meg. Som blind er dessverre ikke sjansen for å ødelegge telefonen mindre enn når du har normalt syn heller. Det er nokså lett å feie den i gulvet, tråkke på den hvis den har falt i gulvet eller komme borti noe. Sjansen for at telefonen må byttes ut oftere enn det andre gjør er altså reell. Så, hvis mine økonomiske forutsetninger endrer seg, skal jeg da måtte leve med en mobil som fungerer mye dårligere enn dersom jeg kunne velge noe som er best mulig med skjermleser?

Skal brukbar mobil være begrenset til oss med grei økonomi?

Nopp, nei, njet: det synes jeg ikke! Jeg synes mennesker som trenger en skjermleser burde få støtte til å anskaffe det som fungerer uten unødvendige ekstraproblemer. Problemer er det drøssevis av uansett, og det burde i tillegg bety at folk som trenger det fikk rett til skikkelig god opplæring.
Det sykeste av alt i Norge er at du faktisk kan få støtte til elendige spesialtelefoner. Det er telefoner med veldig begrenset funksjonalitet, telefoner du også må lære og det er kunnskap du ikke får nytte av neste gang telefonen må byttes (så langt har i alle fall ikke spesial-telefonene for synshemmede hatt særlig lang levetid). Det må da være veldig mye bedre å lære opp folk til å kunne bruke de samme appene og den samme teknologien som brukes ellers i samfunnet. Min påstand er at det kan nesten alle klare, men noen trenger hjelp i noen få timer, andre trenger mer hjelp. Noen trenger ikke hjelp i det hele tatt, men da skal du som blind ha litt teknologiiver.
NAV bør endre praksis. Hvis dette er en politisk sak bør politikere på banen. Min overbevisning er at tilstrekkelig opplæring og riktig valg av teknologi kan spare samfunnet for hundrevis av millioner. Men enda viktigere etter min mening: det kan gi mange langt mer selvstendighet, mestringsfølelse og et liv med mindre plunder og stress. Nettopp plunder og stress bør vi teknologer også jobbe for gjennom apper og nettsider som (bare så det er sagt enda en gang) fungerer best mulig for flest mulig!

Relaterte saker