MagCom var i front da den ble lansert i 2001, men forsvant dessverre veldig raskt fra markedet.
MagCom AS ble stiftet i 1999 for å utvikle en norsk, avansert mobiltelefon. Idé og rå design var det Per Andresen og Torstein Olaussen som sto for. Endelig design ble utformet av John Houghton og kom i salg i 2001. Firmaet gikk konkurs etter kort tid på grunn av produksjonsproblemer og sviktende finansiering. Kun drøyt 1000 enheter ble produsert totalt. MagCom ble kjøpt av det Trondheims-baserte firmaet Q-Free, som er mest kjent for sine køfribrikker til bruk i bomringer.
Det er ingen tvil om at MagCom var en super telefon i sin tid. Q-free hadde planer om å videreføre utviklingen av telefonen, men det ble det aldri noe av.
Noen egenskaper:
- Svart/hvitt grafisk display, 1/4 VGA
- Sending og mottak av e-post ( SMTP , POP3 , IMAP)
- Nettleser for både WAP/WML men også HTML
- Automatisk justering av dato/tid via Internett tidstjenere (NTP)
- Automatisk justering av tidssone
- Bygget i magnesium, med ekstremt lav stråling i hoderetningen (0,043 W/kg SAR)
- Trebånds, kunne brukes i nesten hele verden (900, 1800 og 1900MHz)
- Programvaren kunne oppdateres via Internett av brukeren selv
- Polymer-litium-ion batteri
- Plattformuavhengig synkronisering av adresseliste og kalender (FTP-tjener på telefonen)
- Blokkering av innkommende samtaler basert på nummer
Nøyaktig hvorfor det gikk galt med MagCom er nok litt sammensatt. På Mobilmuseet står det at noen av innvendingene mot telefonen var at den:
- var for dyr (8.000 kroner)
- var for stor
- hadde utvendig antenne
- hadde kun sort/hvitt-skjerm
- manglet blåtann
- hadde hverken GPRS eller 3G
- var en risiko; “hvor vil jeg få service hvis MagCom går konkurs?”
