Folk skvises ut av arbeidslivet, og Coop går i bresjen

Eller er det sånn at Coop faktisk bare gjør det de må for å henge med?

Jeg begynte å studere informatikk i 1988. Den gangen var det et ganske hett tema om IT ville gjøre folk arbeidsledige. Mange trodde det, men jeg var ikke en av pessimistene den gangen. Faktisk har ganske mange arbeidsplasser gått fløyten, men så har det kommet nye til. Jeg er ikke ekspert på dette, men tipper at IT-bransjen har skapt langt flere arbeidsplasser enn de som har forsvunnet. En ting vi imidlertid ikke skal kimse av er at mange enkle jobber har blitt borte, og enkle jobber trengs! Alle mennesker er ikke skapt for å sitte foran en skjerm og knotte.

Nå er debatten aktuell igjen, og denne gangen er det kanskje mer skummelt? Nå kan kunstig intelligens, automatisering og roboter ikke bare erstatte “enkle” jobber. Nå kan teknologien gjøre ganske mange mennesker overflødige. Varehandelen er ett eksempel, og det har Nettavisen nylig tatt opp i en artikkel. Coop har lenge hatt scannere og selvbetjente kasser, og nå kan du bruke din egen mobil:

Gjennom mobilscanning av strekkoder kan du selv slå inn varene mens du går gjennom butikken, og bare betale gjennom Coops betalingsapp Coopay når du forlater varehuset.

Mange Nettavis-lesere er negative til teknologien. Jeg spår at dette er midlertidig. Vi kommer helt sikkert til å vende oss til selvbetjeningen. Spesielt hvis prisene blir billigere enn hos konkurrentene. Når det er sagt er jeg enig: jeg liker å møte flinke betjenter når jeg handler!

I går var jeg innom XXL på Alnabru. Jeg har litt lange ører, innrømmer det! Uansett, jeg hørte to kunder snakke sammen. De prøvde sko, og jeg hørte at den ene sa til den andre at hun skulle handle på nett, men at hun var usikker på skostørrelsen. OK tenkte jeg, særlig med bakgrunn i at jeg alt hadde lest artikkelen i Nettavisen. Mange bruker til og med butikker for å finne riktig størrelse, får hjelp av kvalifiserte folk og likevel drar de hjem og handler på nett. Akkurat det har jeg aldri gjordt, og det skal jeg aldri gjøre! Men, jeg tror det er en ganske vanlig framgangsmåte for noen, og da tror jeg også vi godtar selvbetjening hvis prisene blir lavere.

Harald Kristiansen (kommunikasjonssjef i Coop) sier at selvbetjeningen ikke skal ha betydning for antall ansatte. De som jobber hos Coop skal derimot få en mer variert arbeidsdag enn å sitte i kassa. Ansatte skal i tillegg få mer tid til å hjelpe kunder! Høres veldig bra ut, altså, men ikke troverdig dessverre. Jeg handler noen ganger på Coop, og selv om scannere har vært der lenge er det neimen ikke enkelt å få hjelp hvis det er noe. Og skal du ha noe som er litt mer uvanlig enn melk og brød er det i alle fall unntaket at de du får tak i til slutt har peiling på mat-produkter.

Jeg tror altså at det blir færre ansatte. Jeg tror imidlertid dette kommer over alt. Lidl ble vel nærmest mobba vekk, men jeg tviler på at Coop blir det.

Det kan godt hende at vi også denne gangen kommer til å oppleve at jobber som blir overflødige erstattes av andre jobber. Men, blir det bare veldig kompetansekrevende arbeid som gjenstår har samfunnet et problem.

Trond Andresen er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på automatisering og arbeidsliv:

– De fleste ser ut til å se på robotisering og automatisering som en trussel og et problem som vi vil slite med i tiden fremover. Jeg tilhører en minoritet av folk som har en annen oppfatning, sier Andresen.

– Automatisering går nådeløst fremover. Det er som digital musikk og digital foto. Det er umulig å stoppe, og motstanderne av denne utviklingen taper over hele fjøla, sier Andresen, som mener dette er økonomisk drevet.

– Når ny kostnadseffektiv teknologi kommer, vil den alltid bli tatt i bruk.

– Dagligvare er et aktuelt eksempel. Det er mange hundre tusen som jobber i varehandel, som vil bli påvirket. Vi ser en liknende utvikling på transport, der det går over til førerløse tog og skip, blant annet. Det er ustoppelig, sier Andresen.

Andresen sier mer fornuftig (se Nettavisens artikkel). Han har helt utvilsomt rett. Det jeg er noe mer skeptisk til er om det blir så enkelt med nye jobber for alt som erstattes. Teknologer er det sikkert bruk for, men alle som gjøres overflødige i varehandel, transport, kundebehandling (botter gjør alt mye av dette, mer enn du tror), … Jeg tror ikke nødvendigvis yrkessjåfører lett blir konkurransedyktige teknologer.

Det vil være behov for mennesker som jobber med mennesker sier Andresen. Ja, men også der skjer det store endringer. Lærere erstattes med selvstudium i større og større grad. I grunnskole og videregående er det helt sikkert (får jeg håpe) behov for lærere, men vil ny teknologi automatisk føre til at vi får økonomi til å ansette mange flere lærere? Det samme kan sies om helsesektoren: kan teknologi-overflødige personer automatisk settes inn i arbeidet med å behandle/ta seg av eldre og syke?

Kritiser gjerne Coop, men min mening er at det neppe har noe for seg. Kritiser gjerne andre for å redusere behovet for mennesker, men tror du det hjelper? Ja, det kan hjelpe hvis veldig mange tar konsekvensen av hva det betyr å ha ansatte: betale mer for maten, betale mer for transport, slutte å handle på nett, …

Ny teknologi er skummelt for arbeidsfolk, men det er også en spennende utvikling vi er med på å bestemme over! Jeg er både glad i å møte kompetente ansatte, og i lang tid er jeg til og med avhengig av ansatte for å handle selv. Jeg er nemlig blind, og så langt har jeg sett alt for lite universell utforming (best mulig for flest mulig) i trenden med selvbetjening og automatisering. Coop burde gå foran med et godt eksempel der også! Hva med for eksempel å lage et prosjekt der rullestolbrukere og blinde også kunne bruke butikkene deres uten å måtte ha med assistent eller håpe på hjelp fra en ansatt! Utfordringen er sendt, og bare ta kontakt med meg hvis dere vil dra i gang et ordentlig spennende tiltak!