Vurderinger i forbindelse med gjennomføring av kurs.
Jeg har undervist blinde og svaksynte i bruk av teknologi i ca. 30 år. Veldig ofte er undervisningssituasjonen at jeg har grupper med 3-5 elever eller at undervisningen er en-til-en. Opplæringen finansieres gjerne gjennom tilskudd fra NAV eller arbeidsgiver. Selv om elevenes forutsetninger og behov er veldig ulike har jeg helt fra starten vært opptatt av definerte læringsmål. Min oppfatning er at andre som holder på med det samme ikke nødvendigvis har slike læringsmål, men at de underviser elevene et gitt antall timer og så settes det strek. For normalt har vi et gitt antall timer til disposisjon, og dette er generelt alt for lite. Grunnen er nok både økonomiske rammer og en manglende forståelse hos bevilgende myndigheter av hvor vanskelig det er å jobbe effektivt med teknologi som blind eller sterkt svaksynt. Siden jeg jobber hovedsakelig med undervisning uten eksamen eller karakterer er den formative vurderingen viktigst. Likevel kan en avsluttende test også ha verdi:
- Eleven kan bruke resultatene for å dokumentere kompetanse.
- Testen kan avdekke behov for mer opplæring og/eller at eleven må øve mer og evt. Ta testen på nytt.
I dette innlegget vil jeg både problematisere bruk av digital vurdering for synshemmede og si noe om mine erfaringer som lærer. Jeg er teknolog, og har absolutt ingen pedagogisk utdanning: bortsett fra at «learning by doing» har gitt meg litt erfaring, altså at det å lære opp andre har lært meg enkelte ting om å lære bort.
Noen av kursene jeg holder er korte, se for eksempel Kurs i bruk av smarttelefon og nettbrett. I slike kurs kan korte vurderinger gjøres under veis, og det gjør jeg ofte. I mer omfattende undervisningsopplegg er vurderingene viktigere, og det er primært slike kurs jeg skriver om nedenfor. Eksempelvis tilbyr MediaLT, der jeg jobber, et undervisningsopplegg spesielt rettet mot synshemmede og praktisk bruk av IKT i arbeidslivet. Kurset inkluderer både bruk av datamaskin og smarttelefon.
Hva er målet med formative vurderinger?
Målet med mine formative vurderinger er at eleven skal nå læringsmålet.
Kanskje et veldig opplagt mål, men selv om jeg jobber med små grupper og individuell undervisning er det veldig viktig å skjønne hva eleven får til og ikke. For det er primært praktisk kunnskap som er målet med undervisningen. Siden jeg har få elever kan jeg selvsagt be de demonstrere ferdigheter og/eller snakke med hver enkelt. Det gjør jeg naturligvis, men i undervisningsopplegg som kombinerer bruk av lærer og selvstudier eller fjernundervisning er ikke dette nok. Og her kommer behovet for digital vurdering inn. I teorien veldig aktuelt, i praksis ikke like enkelt med den aktuelle målgruppen.
Mange digitale verktøy, også de som beskrives i kurset IKT i læring, fungerer dårlig eller kanskje ikke i det hele tatt med skjermleser. Selv de verktøyene som fungerer ganske bra krever generelt høy praktisk kompetanse i bruk av skjermleser. Dersom elevene skal lære avanserte IKT verktøy er det derfor litt enklere med digital vurdering enn hvis elevene har mindre kompetanse. Verktøyene er altså rett og slett for krevende for mange elever.
Kursforberedelser
I de kursene jeg arrangerer er det ofte ikke et definert pensum. Som nevnt innledningsvis er jeg imidlertid opptatt av definerte læringsmål. For meg handler dette om at kvaliteten på kursene skal være minst like god som undervisningstilbud til mennesker uten nedsatt funksjonsevne. Jeg ønsker at elevene skal få tydelig informasjon om hva de kan forvente seg, og at dette skal være målbart når kurset er ferdig.
Når læringsmålene (pensum) er definert lager jeg nødvendig læringsmateriell, aktiviteter, oppgaver og ulike vurderinger. Vurderingene består av følgende (som gjennomgås i neste avsnitt):
- GAP-analyse
- Løsning for kvalitative tilbakemeldinger
- Spørreskjemaer og digitale tester
- Quizer
- Eksamen
Kursgjennomføring
GAP-analyse
Før kurset, som i dette tilfellet er et omfattende undervisningsopplegg (eks. Praktisk IKT Kunnskap i arbeidslivet), gjennomfører jeg noe jeg kaller GAP-analyse. Dette er nødvendig fordi elevene har så ulike forutsetninger og behov:
- Type nedsatt funksjonsevne inkl. kombinerte funksjonstap
- Ulike behov for, og kompetanse om hjelpeteknologi.
- Tidligere kunnskap om temaer (noen kan kanskje Microsoft Word veldig godt, men har aldri brukt Microsoft Excel).
- …
Hensikten med GAP-analysen er helt enkelt å kartlegge hva eleven alt kan. Trekkes denne kompetansen fra definerte læringsmål står det igjen et gap som må fylles. Læringsmålet med kurset blir dermed gapet.
Løsning for kvalitative og kvantitative tilbakemeldinger
I undervisningsopplegg med en eller noen få elever fungerer epost bra. Elevene kan selv sende en epost uoppfordret med spørsmål og/eller tilbakemeldinger. Jeg tar imidlertid også som lærer initiativ og sender epost til elevene der jeg spør om tilbakemeldinger. I en verden med så mange kule verktøy er det veldig lett å glemme «gammeldagse» løsninger, og også epost har sine fordeler: sjekkes jevnlig av de fleste, krever ikke spesiell innlogging, det finnes løsninger som er enkle å bruke for de fleste (nesten alle kan epost, …). For meg som lærer er imidlertid ikke alltid epost perfekt. Jeg kan for eksempel ikke måle gruppens progresjon så godt. Spesielt i kurs med mange flere deltakere (jeg underviser også i webutvikling/universell utforming) bruker jeg spørreskjemaer til formativ vurdering. Dette kan være veldig nyttig fordi også på disse kursene har elevene ulik bakgrunn: design, koding, … Med spørreskjemaene kan jeg blant annet gjøre vurderinger av hvor mye kode jeg kan eksemplifisere med, avgjøre hvem som passer sammen i grupper med mer.
Kurstemaer
For hvert tema/læringsmål har jeg en digital test. Så langt har jeg benyttet Google Forms for å lage disse, men i de siste månedene har det vært mer praktisk å bruke Office 365. Fordelen er aller mest knyttet til at det er mye enklere for meg som blind å lage testene. En digital test kombineres ofte med at elevene skal vise at de mestrer en praktisk oppgave (for eksempel lage et regneark eller ta opp / redigere et lyd eller videoopptak). På testene får elevene umiddelbart resultatet. På de praktiske oppgavene har jeg foreløpig gitt mer tradisjonelle tilbakemeldinger (skriftlig og/eller muntlig).
For meg virker det som om quizer motiverer elevene. Jeg bruker både tester som ligger tilgjengelige på web og for eksempel Kahoot. For synshemmede har Kahoot en stor svakhet: spørsmålene vises ikke sammen med svarene. Jeg har tatt opp dette med Kahoot, men det er litt vrient å nå gjennom der. Hadde spørsmål og svar blitt vist hos deltakerne hadde løsningen både blitt mer tilgjengelig og det hadde vært langt enklere å få med deltakere som satt ulike steder.
Et typisk kurstema består av følgende (rekkefølge og omfang varierer):
- Undervisning i det gap-analysen har vist at eleven trenger.
Dette kan være en eller mange undervisningsøkter. - Quizer (fra web og/eller i undervisningssituasjonen.
Quizene ser ut til å både være motiverende og fungere bra som del av den formative vurderingen. - Selvstudium / trening
Som nevnt er målet med kurset at eleven skal få praktiske kunnskaper. Egentrening er derfor helt nødvendig. - Digital test
Siden kurset skal gi praktisk kompetanse er ikke alltid digitale tester tilstrekkelige. Jeg har benyttet diverse verktøy, men disse verktøyene har ofte begrensninger som gjør at de ikke er så godt egnet. Min erfaring er at det er to hovedutfordringer:
- For at målgruppen (blinde og sterkt svaksynte) skal mestre selve testverktøyet trengs det spesifikk opplæring i verktøyet, noe det som oftest ikke er rom for. I tillegg er verktøyene ofte mangelfulle i forhold til universell utforming.
- Testverktøy for å måle praktisk kompetanse har en tendens til å måle spesifikke framgangsmåter. Med andre ord er det teknikkene og ikke resultatet som måles. Eksempel: det måles at du klikker på Fet-knappen, mens bruk av hurtigtast for samme funksjon ikke måles.
Eksamen
Hensikten med eksamen er primært at eleven skal kunne dokumentere kunnskap. Som nevnt er det ikke karakterer i mine kurs. Så langt har jeg ikke funnet gode verktøy for måling av praktiske ferdigheter i bruk av programvare med hjelpeteknologi. Slutt-testen er derfor foreløpig manuell. Eleven skal vise praktiske ferdigheter, og det som måles er sluttproduktet (dokument med svar og for eksempel ting eleven har produsert). I noen tester (for eksempel Datakortet) er det også en tidsfaktor.
I de tilfellene der jeg får mulighet til å følge opp elevene er jeg opptatt av at «eksamen» skal være ren plankekjøring, og det skjer så å si alltid. Jeg er nemlig ekstremt opptatt av at elevene skal få mestringsfølelse og selvtillit av å gjennomføre mine kurs. Alt for mange med funksjonsnedsettelser har opplevd alt for mange nederlag, og jeg vil helst unngå at opplæring med meg som lærer blir enda et nederlag. Derfor er jeg veldig opptatt av den formative vurderingen og hvordan jeg kan tilpasse undervisningen til hver enkelt elev! Dette blir selvsagt enklere for meg enn en lærer i skolen! Jeg har langt færre elever, og jeg jobber ikke med opplæring på fulltid (normalt jobber jeg med forskning og webutvikling).
Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster
Tradisjonell undervisning av synshemmede i bruk av IKT kan oppsummeres slik:
En havkompetent seende lærer skal vise den synshemmede hvordan noe gjøres. Vi kommer så langt vi kommer på tildelte timer, og læringsmål er et fremmedord på L.
Flåsete sagt, men skal jeg være ærlig tror jeg dette er tatt på kornet. I dag foregår mye av undervisningen av synshemmede i regi av Voksenopplæringen. Der er helt garantert kompetansen om både hjelpeteknologi og apper/programvare variabel. For synshemmede betyr det i mange tilfeller elendig opplæring, noe som er ekstra uheldig fordi det å mestre datamaskin og mobil som blind eller sterkt svaksynt er såpass krevende. Dette er spesielt tilfelle i arbeid/studier, men mange private gjøremål som bank, netthandling, barnas skoleløsninger (som foreldre forventes å benytte) og så videre er faktisk også veldigutfordrende.
Sammenliknet med den opplæringen jeg vet skjer rundt om kring mener jeg at opplegget med definerte læringsmål, formativ og summativ vurdering og egnede løsninger for tilbakemeldinger til lærer er en ekstremt stor forbedring. Det motiverer elevene, avdekker viktige utfordringer og medfører nyttig dokumentasjon.
Jeg er som nevnt teknolog. Fortsatt synes jeg det er utrolig spennende med ny programvare, men det kan jeg rett og slett ikke forvente at alle andre er like ivrige etter å utforske. Med den målgruppen jeg jobber med handler derfor mye om å finne løsninger som er både enkle, krever minimalt med ekstra opplæring, men som samtidig gir merverdi til både elevene og meg som lærer. I noen tilfeller har jeg klart å bruke selve læringsmålet til å undervise elevene i bruk av digitale vurderingsverktøy. Det har jeg kunnet gjøre for eksempel dersom læringsmålet er å bruke web-baserte skjemaer med skjermleser. Utfordringene med valg av verktøy er selvsagt mye større dersom elevene er nybegynnere enn dersom de tar avanserte emner (jeg underviser også innimellom i programmering, webutvikling med mer).
… og helt til slutt
Digitale verktøy kan bli en pedagogisk hindring for noen elever. Det må vi som ønsker å være gode lærere ta høyde for. Vi bør sørge for at læringsaktiviteter og verktøy er universelt utformet: enten ved at alle kan gjøre alt, eller at det tilrettelegges for alternative aktiviteter/oppgaver. Teknologi er som skapt for at alle kan delta, og det er derfor så fælt at så mye teknologi ekskluderer så mange!