Det er ikke skummelt å tenke litt annerledes, men veldig lærerikt innimellom.
Utvikling skal gå raskere og raskere, oppdatering skal skje kontinuerlig (devops) og det vi lager må ikke være så alt for ulikt det konkurrentene har. Samtidig skal jo det vi har være litt annerledes også, da. Er det egentlig rom for ordentlig nyskaping på web? Trengs i det hele tatt designere og andre kreative mennesker? Det gjør de så absolutt, kanskje mer enn noen gang. Men, når får de egentlig lov til å prøve nye ting? Hvor settes grensene for hvor kreativ det er greit å være? Tør vi prøve helt nye ting på ordentlig? Hvor kreative er egentlig mange av de som kaller seg kreative designere (og alskens mye mer fantastiske titler i IT-bransjen)? Er den lille kreativiteten det eventuelt er rom for mer enkeltpersonens egne erfaringer eller brukes kreativitet for å lage ting som er fantastiske for andre?
I denne artikkelen setter jeg ting litt på spissen. Det finnes selvsagt ufattelig mange flinke mennesker som jobber med web og annen IT. Mye flinkere enn meg! Likevel tror jeg mange hadde hatt godt av å prøve nye angrepsmetoder og på den måten fått nye ideer. Jeg foreslår fem øvelser. Det finnes helt opplagt mange andre spennende og nyttige måter å øve på. Mine forslag er laget litt med utgangspunkt i å forbedre universell utforming. Likevel starter jeg litt med meg selv og en helt motsatt tilnærming: individuell utforming.
Jeg synes mye webutvikling har blitt kjedelig! Vi drar inn komponenter fra ferdige biblioteker og nøyer oss med at sånn er det. Gud vet hvor mange ganger jeg har hørt ting som «kommer fra React, så får ikke gjort noe med det», «med Bootstrap blir det sånn», … Når jeg blir presentert for denne typen utsagn er det ofte fordi det er så vrient å gjøre noe med tilgjengeligheten (universell utforming). Det er jo uu jeg jobber med, og der skal du så absolutt ikke være kreativ i alle fall –alle utfordringer skal løses med et ekstra attributt eller to (eller helst ikke det en gang).
Hvem har laget alle «drag out of the box and it’s ready to use» greiene tror du? Farmor og farfar, skrei-fiskeren, barnehageonkelen, en døvblind ungdom, gartneren eller …? Neida, alt sammen er laget av folk som selv er web-eksperter. Tror du det garanterer at nettstedet ditt blir optimalt for de du helst vil nå? Det tror ikke jeg i alle fall, og derfor har jeg lyst til å slå et lite slag for kreative prosesser og løsninger. Som nevnt skal jeg starte med meg selv og mine erfaringer med nettbutikker.
Nettbutikker er noe dritt, så lag en bare for meg!
Hver gang jeg går inn i en nettbutikk blir jeg sur, nesten kvalm. Hvorfor? Jo fordi det er så sykt vanskelig å finne akkurat det jeg er ute etter (bortsett fra hvis jeg har et helt nøyaktig produktnavn, kanskje). Jeg er blind og bruker skjermleser. Det betyr i prinsippet at jeg hører ett ord av gangen eller leser et par tegn av gangen i punktskrift (blindeskrift) på en leselist.
Støy, støy, støy: produkter jeg ikke har bedt om å få se, bilder med eller uten alternativ tekst som ikke gir meg det minste merverdi, feilmerking av språk som gjør det vrient å skjønne med tale, massevis av ekstra skjermlesergrums (tilleggsinfo for å si hva som er lister, hvor regioner starter/slutter, …), reklame for trygghetsgaranti eller andre tilleggsprodukter, æsj kort sagt støy, støy og atter støy. En ting skjønner jeg godt, og det er at de som ikke er teknologer og som bruker skjermleser gir opp! Det er rett og slett en helt hysterisk negativ handleopplevelse! Stort sett får jeg til det jeg vil, dvs. kjøpt det jeg er ute etter. Det er imidlertid på tross av nettbutikkene ikke fordi nettstedene er bra for meg. Jeg må være rimelig sta og ekstremt dum som gidder, og hadde jeg hatt så dårlige handleopplevelser i en fysisk butikk hadde jeg aldri lagt igjen penger der.
Hvordan skulle nettbutikken vært for at jeg skulle bli kjempeglad? Tror du jeg vet det? Joda, jeg har noen tanker om det, men poenget er at skulle noen laget noe helt suverent for meg måtte de tenke nytt! Kanskje måtte de prøve ulike løsninger, kanskje til og med prøve helt rare greier? Poenget er at ingen, ikke jeg heller, vet hva som hadde vært en fantastisk nettbutikk for meg. Det jeg vet er at ingen andre heller vet det. Grunnen er at ingen noen gang har prøvd å gi f i vanlige designprinsipper og laget en nettbutikk kun med meg som målgruppe.
Gitt at noen tar utfordringen: Lag en helt fenomenal nettbutikk til Morten. Tror du mange andre blinde også hadde blitt fornøyd med den butikken? Det tror jeg. Tror du alle andre hadde blitt fornøyd? Sikkert ikke. Men, det jeg er rimelig sikker på er at de som laget en så spesialisert nettbutikk hadde lært ekstremt mye. Jeg tror de hadde lært mye om for eksempel forenkling som kunne brukes for å øke salget til mange, mange andre som også blir «kvalme» av nettbutikker. Og hvor mye tror du at du imponerer racer-brukerne med produktoverlessing og alskens dritt? Kanskje til og med de hadde likt prinsippene som ble laget til meg? Det ser jeg faktisk som en ganske realistisk erfaring.
Et hav av søppel og støy
Universell utforming betyr brukervennlig for alle. Det er et uoppnåelig mål, og i praksis skal norske (og mange utenlandske) nettsteder derfor følge WCAG-standarden. Det er en bra standard, men det den hjelper til med er ikke å få nettsteder brukervennlige. WCAG er laget for at færrest mulig skal eskluderes fra å tilegne seg innhold og bruke interaktivitet. For eksempel skal innhold som ikke er tekst ha et tekstalternativ og alt skal kunne gjøres med tastatur.
Jeg bruker veldig mye tid på web, men egentlig skjønner jeg ikke selv at jeg orker det! For meg som bruker skjermleser er ikke nettbutikker helt spesielt dårlige. For så dårlige er mange nettsider, for eksempel ITAvisen, Digi, Tek.no, Bloomberg og de andre teknologi-nettstedene jeg er innom daglig. Reklame, karuseller, haugevis av bilder uten alternativ tekst som for meg da ofte viser kryptiske filnavn. Jeg både leser sakte og bruker tid på navigering, så at jeg orker å plage meg selv med disse greiene – må vel skyldes at jeg er usunt interessert i teknologi eller noe sånt.
Er alt bare sorgen, da, eller?
Neida: web er jo for meg som er blind helt fantastisk sammenliknet med for eksempel magasiner og aviser. Jeg har kodet siden jeg var tenåring og nå er jeg over femti. Derfor husker jeg veldig godt tiden før web. Jeg skjønte ekstremt tidlig hva dette mediet kunne bety for meg, og derfor var jeg veldig tidlig ute med å lage et lite, privat nettsted. Det var kanskje et av de første i Norge. Jeg studerte på Kjeller og jobbet mye med Telenors Forskningsinstitutt. Nok om det: hva var det som gjorde at jeg skjønte at web var noe veldig, veldig stort: Enkelt, God struktur og Hyperlenker. Jeg skal si litt om disse tre stikkordene, men ikke utbrodere så veldig (tviler på at veldig mange leser dette, hehe).
Enkelt: Det var og er enkelt å lage nettsider. Forløperen til web, dvs. en av forløperne var Gopher. Det var ganske mye vanskeligere og derfor tenkte jeg da jeg leste om html og web at dette kom til å overta raskt. Det skjedde.
God struktur: Overskrifter og andre html-elementer med helt klare start- og sluttager burde gjøre det mulig for visningsverktøy å presentere innholde på måter som egnet seg for brukeren. For eksempel burde det være mulig å vise innholdet på andre måter for blinde enn for de som bruker skjerm. Riktig det også, men så har det jo kommet alskens «støy» som ødelegger litt, da. Er for eksempel vrient å skrive ut karuseller på papir. Det ødelegger selvsagt også at så mange bare publiserer innhold uten å forholde seg til hvordan html er tenkt brukt. Men, i prinsippet er det et fantaastisk språk som gir muligheter for veldig brukertilpasset presentasjon (spesielt hvis css brukes til fulle, selvsagt).
Hyperlenker: det var jo så fantastisk! Selv om www (ja, nettleseren het det) og seinere Lynx ikke akkurat var hyper-effektive. Til hver lenke var det et tall i parentes som måtte tastes inn for å velge lenken. Men tidlig på 90-tallet var det ikke så voldsomt med lenker, og nummerne fungerte. Lenker er jo fortsatt helt supert, men det er litt for mange og litt for mye lenking. Jeg merker nok det litt ekstra mye fordi skjermleseren sier lenke og viser lenkene på egne linjer. Men, mange kunne kanskje droppet ganske mange lenker!
Øvelsene jeg foreslår er vel også egnet til å få mest mulig ut av de tre stikkordene. Ikke det at jeg vil tilbake til tidlig 90-tall: jeg er jo en nysgjerrig og framtidsrettet mann og heier på utvikling og nyskaping. Men ting som er bra bør vi lære av og bygge på i nye prosjekter, så ingen dør av å kikke seg over skuldra!
Forslag til fem øvelser
Går rett på jeg, for har alt skrevet en masse snakksnikk:
Øvelse 1: Finn en særing
I avsnittet om nettbutikk bruker jeg meg selv for å illustrere en som er annerledes. Tross alt ser de fleste. Skal ikke dra inn forskning i denne artikkelen, men nøye meg med å si at det å jobbe med ekstrembrukere er ikke helt unikt. Det er lærerikt og kan føre til smarte løsninger for alle.
Hvis du må bruke personas (jeg er skeptisk til det hvis det ikke baseres på veldig grundig research) gjør du det, og er det en ren øvelse er det selvsagt ikke så farlig. Hvis ikke prøver du å finne en bruker som er så spesiell som mulig: har aldri brukt smarttelefon, har nedsatt kognitiv funksjonsevne, mangler begge armene, blind, … Lag nettstedet ditt for denne ene brukeren!
I etterkant av øvelsen kan du spørre deg om det var noe du tenkte på som kan være forbedringer for alle.
Øvelse 2: «No screen» first
Responsiv design, bare tatt et hakk videre. Mobile first var veldig trendy en stund, men hvorfor ikke starte det responsive designet med skjermflate null pixler? Synes du det høres helt kørka ut? Det er ikke kørka, og skal du lage et brukergrensesnitt for smartøyttalere for eksempel er det nettopp det du må gjøre. Du må altså utvikle et design uten skjerm. Skritt nummer to er kanskje å tenke seg en bitteliten skjerm (smartklokke, kanskje) med for eksempel 40 tegn.
Hvordan blir nettstedet når skjermen mangler eller er bitteliten? Må du da fokusere ekstremt mye på hva som er viktigst? Må du kanskje lage et litt dypere hierarki for å få med alt du vil? Steve Krug er en ganske kjent web-designer: han sier at det spiller ingen rolle hvor mange valg du må ta bare hvert enkelt valg er effektivt og lett å forstå. Kanskje det ikke er helt nødvendig å ha gigantiske førstesider. Kanskje er det ikke så farlig om brukeren må foreta ett ekstra valg for å komme til målet?
Øvelse 3: Pekefritt
For de fleste er det utenkelig å bruke en nettleser uten mus. Men, det er altså mulig! Lovpålagte krav i blant annet Norge krever at alt skal kunne gjøres med tastatur. De fleste nettlesere er imidlertid veldig, veldig langt fra optimalisert for de som bruker kun tastatur. I prinsippet må du trykke Tab til lenken eller kontrolled du skal velge. Så brukes Enter og Mellomrom for å velge. Med så store begrensninger sammenliknet med et kjapt muspeker-flytt og klikk blir tastaturbruk veldig tidskrevende. Lokale hopp kan brukes for å effektivisere litt, men bare litt. Har du ideer til hvordan et nettsted kan utformes for å være best mulig for de som bruker tastatur? Gjør eventuelle endringer det dårligere for de som bruker touch eller mus? Et virkemiddel er mer bruk av expandere. Gjør det at du får formidlet mindre enn uten expandere eller blir det ryddigere for alle?
Øvelse 4: Støvsugeren
Sjekk førstesiden din. Ta bort absolutt alle lenker som ikke må ligge på førstesiden. Alle doble lenker bør for eksempel vekk. Her kan du selvsagt også bruke statistikk for å se hvilke lenker som brukes minst. Hvor kan de minst brukte lenkene flyttes, eller kan de fjernes? Gå så videre med å se hvor mye du kan fjerne av fyllord og unødvendig tekst. Du klarer helt sikkert å fjerne minst 50 %, kanskje enda mer. Ble førstesiden dårligere? Fører den til mindre profilering av noe du er opptatt av? Førte støvsugingen til noen forbedringer? Jeg har gjort denne øvelsen flere ganger i virkeligheten. Det er selvsagt så ulike nettsteder at støvsugingen egner seg bedre på enkelte nettsteder. Min erfaring er at det er mye støv og smuss som kan fjernes og at resultatet blir penere og ryddigere (for alle).
Øvelse 5: I hodene på folk
Du har forhåpentligvis tenkt gjennom både oppsettet av førstesiden, informasjonsarkitektur og hva slags innhold du har. Hvor lett er det å finne for de som ikke har brukt nettstedet før?
Lag noen oppgaver av typen:
- Finn telefonnummeret til eierne av nettstedet?
- Hvordan finner du blå allværsjakker?
- Hvordan finner du søknadsskjemaet til barnehageplass?
- …
Finn så en gruppe mennesker som ikke kjenner nettstedet ditt. Still spørsmålene og be de forklare hvordan de vil finne svarene uten å se nettstedet. Hvordan stemmer svarene i forhold til slik nettstedet faktisk er? Noe som bør endres for at folks strategier skal stemme bedre?
Lykke til!
Relaterte saker
EU sikter Apple for brudd på konkurransereglene
Det kan skje veldig snart.
Les artikkelenEr det riktig å utestenge Trump for alltid fra Twitter?
Også andre sosiale medier har stengt ned kontoene hans.
Les artikkelenWCAG 2.2
Forslag om nye suksesskriterier.
Les artikkelenPostkassa flommer over av tilbakemeldingsforespørsler
Handler du på nett, så bare stålsett deg!
Les artikkelenDårlig kvalitet på NAVs skjemaer
Etter en gjennomgang er konklusjonen fra Tilsynet for universell utforming av IKT at Navs skjemaer er fulle av feilkodinger og andre feil som gjør dem vanskelige å forstå og bruke.
Les artikkelen