Canvas: læring og samhandling i prosumentenes tidsalder

Funker det for meg som har spesielle behov?

Jeg gjennomførte min første online-forelesning for ganske nøyaktig 20 år siden. Sammenliknet med dagens verktøy var teknologien enkel, men det føltes likevel nesten magisk. Jeg som blind underviste en gruppe synshemmede i bruk av teknologi. Vi hadde et online klasserom og brukte mest muntlig dialog. Vi kunne sende meldinger og elevene kunne få opp nettsider jeg viste. Bortsett fra en del styr med å få lyden til å fungere lærte alle elevene å bruke løsningen i løpet av noen få minutter. Det ble mange slike forelesninger. Når jeg underviser i dag kan jeg vise PowerPoint, dele skjermen, sende filer, chatte til alle eller noen og mye annet! Mer funksjonalitet betyr nesten alltid økt kompleksitet, og hvordan blir det med kompleksiteten når læringen vris fra synkron til asynkron læring? Med det mener jeg at elevene ikke nødvendigvis følger med på forelesninger, men gjennomfører fjernundervisningsopplegg der de i større grad overlates til seg selv? Teknologi gir fantastiske muligheter for læring, men vi som ønsker å formidle kunnskap må bruke teknologien fornuftig og skjønne at elever har helt ulike forutsetninger og behov. Læringsmålet kan kanskje være ganske likt, men veien til målet trenger ikke å være den samme.

Også undervisningssektoren har nå fått krav til universell utforming. Det er bra. Likevel er ikke det en garanti for at alle kan bruke nødvendige verktøy og funksjoner. Det eneste som er garantert er vel at ikke alle kan bruke alt, men det er et framskritt at færre blir ekskludert fra undervisningen. Teknologi gir helt eventyrlige muligheter for individuell tilrettelegging og fleksible undervisningsopplegg. Jeg er likevel ganske sikker på at mange som må benytte alternative brukergrensesnitt, for eksempel sånne som meg som ikke ser skjermen, i uoverstigelig framtid må ha høy teknologikompetanse for å henge med. For høy for alt for mange er min spådom. Og for å teste ut hvordan det var å være «en vanlig student» meldte jeg meg på et fjernundervisningskurs. Kurset heter «IKT i læring». Hva fant jeg ut tror du: Var nettsidene fine, var læringsplattformen tilgjengelig, fungerte appen med skjermleser, var det greit for meg å være prosument, …?

Jeg er 52 år. Med andre ord er jeg hverken elev i grunnskolen, videregående skole eller har gått over i pensjonistenes rekker. Jeg tenker meg imidlertid at mine behov er litt like både grunnskoleelevens og pensjonistens: teknologien må være enkel og kursinnholdet skal være mer i sentrum enn snasen funksjonalitet! Med andre ord bør læringsplattformen være universelt utformet: for å være brukervennlig for alle, og for å være et godt rammeverk for livslang læring. Klart kule funksjoner er spennende, men da skal funksjonaliteten være med på å forbedre læringen. Jeg er teknolog, men jeg skal i det minste prøve å være en ganske vanlig bruker med spesielle behov i kurset. Først litt om disse behovene.

Mitt vindu mot verden er så lite, så bittelite

Jeg er blind. For å bruke mobil eller datamaskin bruker jeg programvare for å presentere skjerminnholdet ved hjelp av punktskrift (blindeskrift) og/eller syntetisk tale. Programvaren kalles skjermleser, og det finnes ganske gode skjermlesere for PC, Mac, Android og iOS.
Her finner du en kort demo av hvordan skjermleseren Jaws fungerer.
Den største utfordringen med skjermleser er å få oversikt. Når du hører kun ett ord av gangen eller leser noen få tegn av gangen er det krevende å jobbe effektivt. Egentlig må du «lære» hver enkelt nettside eller hver ny applikasjon før du kan jobbe noenlunde like raskt som de som benytter mus og skjerm. Uansett hvor dyktig du er med hjelpeteknologien er det fortsatt også en god del tekniske problemer. Jeg bestemte meg for eksempel for å bruke OneNote til notatene i fjernundervisningskurset. Det fungerte bra noen uker, men etter en oppdatering får jeg nå kun lest det første tegnet på hver linje. Feilen er rapportert til Microsoft, men akkurat nå har jeg ikke tilgang til mine egne notater.
I et fjernundervisningskurs på universitetsnivå pekes det naturligvis mye til alskens artikler og nettjenester. Disse ressursene har ulik oppbygging, og det tar ofte like lang tid for meg å finne ut av hvordan jeg kan bruke ressursen som for eksempel å lese innholdet. Det er heller ikke alle nettsider som fungerer bra med skjermleser: og så å si ingen nettsider er helt optimale. Økt bevissthet om universell utforming, eller kanskje tilgjengelighet (eng. accessibility) er et riktigere begrep, gjør det mulig å bruke web. Men, enkelt er det rett og slett ikke når «vinduet mot verden» er så lite.
Mens de som ikke har angst for teknologi, og kanskje heller er litt nysgjerrige kan dra opp et program/app og klikke seg i vei må jeg ofte lære hurtigtaster, lage script for å få ting til å fungere, søke på web for å finne ut om andre skjermleserbrukere har nyttige tips og så videre for å komme i gang. Både i studier og arbeid er det derfor en utfordring at ulike lærere/miljøer sverger til ulike verktøy. Jeg er så heldig at jeg er interessert i teknologi, men kan vi forvente oss at alle er det? Studerer du litteratur, psykologi, fysioterapi, jus, … – da er det kanskje ikke så spennende at teknologien krever mer av deg enn faget? Antall verktøy, økt kompleksitet og tekniske utfordringer er en reell og viktig utfordring for læring: kanskje for alle, men helt sikkert for oss som har spesielle behov! Lærere: tenk bevisst på akkurat det, for noen av studentene dine sliter garantert mer enn du tror (selv om de ikke har så sære behov som meg).
Det var kort om utfordringene, og som blind kan jeg love dere at det er drøssevis med utfordringer! Men, jeg kan faktisk bli med på et fjernundervisningskurs som bruker en web-basert læringsplattform. Det gir meg helt andre muligheter enn når undervisningen baseres på trykket tekst!

Læringsplattform: web og app

I kurset «IKT i læring» brukes LMSen (eng. Learning Management System) Canvas. Dette var en ny løsning for meg. Fra tidligere hadde jeg litt erfaring med Fronter og Itslearning. Den erfaringen gjorde at jeg nesten gruet meg litt. Men så var plattformen så mye mer tilgjengelig (universelt utformet) enn de andre LMSene jeg har prøvd. Det gikk faktisk helt greit å komme i gang. Alt er ikke perfekt, langt i fra, men Canvas er også en brukbar arena for meg som har informasjonen under fingertuppene. Web-løsningen (rammeverket) er altså i grove trekk OK, og jeg skal ikke ramse opp detaljer om hva som burde ha vært forbedret. Canvas har også en app, og jeg har prøvd iOS-versjonen.
App eller brukbare mobilsider er vesentlig for at jeg skal få gjennomført et fjernundervisningskurs. Mobilen har jeg alltid med, og jeg vil gjerne bruke tiden på bussen for å komme gjennom litt pensum. Også på mobil må jeg bruke skjermleser. På Apple-produkter heter skjermleseren VoiceOver. Appen fungerer også relativt bra. Hurra, men i appen er det noen litt håpløse utfordringer. Scrolling i diskusjonstråder er et eksempel. Det fungerer veldig dårlig med VoiceOver. Jeg brukte for eksempel 20 minutter for å finne igjen mitt eget innlegg i en diskusjonstråd, enda jeg visste det lå helt til slutt. Jeg tør vedde på at blinde med mindre stahet og/eller erfaring med VoiceOver hadde gitt opp. Jeg måtte bruke en helt uvanlig framgangsmåte, og jeg måtte prøve og feile mange ganger før jeg fant innlegget mitt!

Brukergenerert innhold

Canvas som plattform er altså langt på vei brukbar for meg som blind. Men, hva med innholdet i kurset? Det at jeg er i stand til å navigere mellom moduler, skrive innlegg og bruke skjemaer (for eksempel digitale tester og egenevaluering) er ikke nok til at jeg får et læringsutbytte. Jeg må faktisk også kunne tilegne meg innholdet i kurset. I kurset «IKT i læring» er det mye innhold jeg får godt utbytte av. Teoretiske tekster er for eksempel uproblematiske. Videoer med mye prating er også helt greit. Men, i dette kurset er det så absolutt et forbedringspotensial i forhold til mine behov. Noen eksempler:

Bilder uten alternativ tekst. For eksempel finnes det tweet-tråder som brukes for å eksemplifisere dialoger. Her er det kun tatt en skjermdump, og siden det da kun blir et grafisk bilde får ikke skjermleseren noe å lese opp. Jeg kan riktignok skanne bildet (oversette til tekst), men det blir sjelden bra for skjermbilder av denne typen.
Mange videoer demonstrerer bruk av ulik programvare. Det er mye klikk her og klikk der. Jeg som bruker skjermleser kan ikke gjøre det på den samme måten, og ofte er det heller ikke mulig å følge med på hva som skjer. Selv om jeg kan bruke funksjonaliteten er det ingen alternative framgangsmåter, og jeg må derfor finne ut av alt selv.
Det finnes en del forklaringer av typen: «klikk på den grønne knappen øverst til høyre». Nettsider blir vist sekvensielt (som en kolonne) med skjermleser. Øverst til høyre gir derfor ingen mening, og farger er heller ikke til noen hjelp. For andre kan farger derimot være veldig nyttig, og kanskje skal det ikke mer til enn å endre forklaringen til «Velg den grønne Send-knappen».

Brukergenerert innhold er lærerens materiell, men også det medstudenter produserer. Jeg kommer tilbake til studenter nedenfor.
Eksterne ressurser er som jeg alt har nevnt en utfordring. Egentlig er det mange utfordringer:

De eksterne ressursene er ikke nødvendigvis universelt utformet.
Det kan være krevende, selv om det er mulig, å bruke nødvendige verktøy for å få tilgang til ressursene med skjermleser.
Innholdet kan beskrive framgangsmåter og/eller beskrivelsene kan være uegnet for ikke-visuell forståelse.
• …

Med andre ord: utfordringene for lærergenerert innhold og eksterne ressurser er ganske sammenfallende. Selvsagt må (og skal) lærere peke til eksterne ressurser, men hvis det er mulig er det bra å legge litt jobb i og peke til de mest tilgjengelige ressursene.

Jeg vil også være en prosument

Det er mange år siden jeg hørte begrepet prosumentfor første gang. Begrepet ble først brukt av Alvin Toffler (The Third Wave, 1980). Jeg skal ikke brette ut så mye om begrepet, men la oss tolke ordet som en beskrivelse av prosessen med å både konsumere og produsere. Samskriving er et godt eksempel, og jeg som blind vil også være en prosument. Det er kanskje en selvfølge etter hvert som sosiale medier har blitt en del av hverdagen. Imidlertid blir dette ofte glemt, også når det er fokus på universell utforming. Mens det legges noe jobb i at «alle» skal kunne få tilgang til innhold, glemmes det at «alle» også skal kunne produsere og publisere innhold.
Så langt har jeg ikke erfaring med å lage kurs i Canvas. Jeg vet derfor ikke så mye om hvor tilrettelagt det er for at jeg skal kunne produsere. Jeg har hørt at det ikke er helt uproblematisk, men det får jeg skrive om en annen gang. Dette innlegget handler om å være student, og da kreves det også at jeg er prosument.
Diskusjonstråder er et eksempel på at det kreves at jeg både leser og skriver for å gjennomføre kurset. I «IKT i læring» er det imidlertid først og fremst krav om å publisere noen korte innlegg og kommentere tilfeldige andre innlegg. Det går greit. Imidlertid hadde det vært en kjempeutfordring for meg i en mer tradisjonell klasse der diskusjonene var aktive med mange temaer og lange tråder. Jeg har alt skrevet hvor utfordrende det er å få oversikt med skjermleser. Store diskusjonsfora er nesten umulige å håndtere i Canvas. Kanskje kan det gå hvis du har ubegrenset med tid, men hvem har det? Dette er etter min mening et godt eksempel på at det legges lite ressurser ned i å få prosument-rollen best mulig for flest mulig. Dette kunne vært utformet på en ekstremt mye bedre måte for meg som bruker skjermleser: uten at det hadde blitt noe dårligere for noen!
Moderne læringsmetodikk legger opp til at elevene skal være prosumenter. Ofte i langt mer krevende applikasjoner enn diskusjonsfora. Hvordan kan digital brainstorming, delte tavler, webinarer med både foredrag og parallell diskusjon og så videre tilrettelegge for at alle, inklusive sånne som meg kan bli fullverdige deltakere? Ganske utfordrende tror jeg, og med mange veldig spennende tekniske utfordringer! For husk at teknologien skal være et hjelpemiddel, ikke målet. Det betyr at digitale læringsarenaer må utformes på en måte som gjør det veldig enkelt og bruke for alle.

Hvordan takler andre med sære behov fjernundervisning?

Jeg er bare meg. Jeg har mine erfaringer med Canvas, men de er ikke nødvendigvis sammenfallende med det andre funksjonshemmede har. Derfor vil jeg lage en kort, kvalitativ spørreundersøkelse på web. Håper noen vil svare, for jeg er ganske sikker på at det finnes eksempler på bruk av Canvas som er mer utfordrende enn det jeg har opplevd i «IKT i læring». Jeg er heller ikke en helt typisk blind elev. Jeg har kodet siden jeg var guttunge, og fortsatt er jeg like interessert i teknologi som da jeg skrev de første linjene i Basic. De fleste elevene i grunnskolen har andre forutsetninger, men de skal også bruke læringsplattformer og de må få være prosumenter. Det å være kreativ er like viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne som for alle andre: det bør teknologi legge til rette for, ikke bli enda en barriere.

The end

Canvas er ganske universelt utformet, men det er en del ting som kan forbedres. Innhold kan ikke plattformen nødvendigvis gjøre tilgjengelig for alle, og det å være funksjonshemmet prosument er krevende. Kanskje mer krevende enn det vi kan forvente av en gjennomsnittlig elev. Det er helt feil, og fokus bør være å tilrettelegge digitale arenaer der det er like enkelt å produsere som og konsumere. Jeg er ganske teknologikåt selv, men det betyr ikke at jeg skal forvente at alle andre har tilsvarende interesse! I et læringsløp bør fortsatt læringsmålet være målet, ikke at vi skal bruke flest mulig digitale tjenester. Teknologi brukt riktig er gull, men feil bruk av teknologi glimrer ikke.