EUs direktiv om opphavsrett

Døden for sosiale medier?

Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.

Det er likevel umulig å si eksakt hvor mye det nye direktivet vil koste, ettersom utgiftene er knyttet til avtaler som foreløpig ikke er inngått.

Teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur.

Mange mener at direktivet betyr kroken på døra for internett slik vi kjenner det:

– Gikk til helvete i avstemmingen om copyright. Også det som kalles lenkeskatt og opplastingsfilter gikk gjennom, tvitrer Christofer Fjellner, som representerer de svenske Moderaterna i EU-parlamentet.

– En virkelig dårlig dag for internett. Opphavsrettslobbyen vant dette slaget, tvitrer Max Andersson fra det svenske Miljöpartiet.

Det nye direktivet blir nå gjenstand for kompromissforhandlinger mellom EU-landene og EU-kommisjonen, og det endelige resultatet er ikke klart. Musikkbransjen jubler:

– Musikkskaperne er bønnhørt. Dette innebærer at brukerbaserte nettsteder kan bli et balansert marked artister får inntekter fra. Musikkbrukere vil fortsatt ha tilgang til musikken, men musikerne får tilbake eierskapet til sangene sine på disse plattformene, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO til NRK.

Debatten om direktivet har omhandlet artikkel 11 og artikkel 13.

Artikkel 11 omhandler hvorvidt aktører som Google og Microsoft må betale medier for å vise innholdet som aviser og andre lager.

Artikkel 13 på sin side handler om hvordan aktører som Facebook, YouTube og Instagram forvalter rettigheter knyttet til musikk, video og andre kunstformer.

Her er en mening om saken: