Forskere kaller det personvernparadokset – vi vil ha mindre overvåkning, men alle piler peker mot at vi spores stadig mer.
Vi spores på internett og digitale profiler av oss finnes strødd rundt omkring:
I en nylig publisert rapport i regi av Norsk Regnesentral (NR) svarer nordmenn på hva de synes om denne dataprofileringen. Rapporten er en del av forskningsprosjektet Alert, et samarbeid mellom NTNU, UiB, NR, og Forbrukerrådet.
De fleste oppgir at de vil ha mindre sporing, men noen synes det er helt greit. 75% vil gjøre det vanskeligere å lagre persondata og 89% vil ikke at data deles med tredjeparter:
Førsteamanuensis Petter Bae Brandtzæg ved UiO har i en årrekke forsket på personvern for Sintef Digital. I hans verden har gapet mellom hva vi vil og hva vi gjør fått et navn – personvernparadokset.
– Vi bruker internett til absolutt alt. Vi bruker det på jobb, i privatlivet, og vi handler der. Samtidig sier vi at vi er bekymret for personvernet på internett, men setter oss overhodet ikke inn i bruker- og personvernsbetingelsene på nett. Disse aksepterer vi i «blinde». Det er personvernparadokset i et nøtteskall, sier Brandtzæg.
Mange har hørt om de nye personvernlovene (GDPR), men vet lite om hva disse
reglene innebærer. Folk har blitt mer skeptiske, men få gjør noe aktivt for å beskytte seg.
Relaterte saker
Suspenderer samarbeid med myndighetene i Hongkong
Flere selskaper er skeptiske til ny sikkerhetslov.
Les artikkelenMasselagring av informasjon om deg
Ny etteretningslov.
Les artikkelenSmittestopp-appen – viktig å vite hva vi svarer ja til å dele!
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, forklarer hva tilsynet arbeider med, og om det vi bør vite om sporing og personvern.
Les artikkelenHva er Xnor.ai
Apple betalte 200 millioner dollar.
Les artikkelenLondon-politiet scanner ansikter
Kameraer plasseres over alt i hovedstaden.
Les artikkelen